Del 2 - Reisebrev mai 2022

Nå var Stiftelsen formelt stiftet og vi kunne gå i gang med den virkelige oppgaven, antikvarisk restaurering av «EKSPRESSEN». Vi har et skrog, men mangler alt annet.

Hvor skal vi begynne?

NAPOLI

Jo, hydrofoilens hjemland, Italia. Steinar Warland er aktiv med Google og finner artikler og skriver innlegg i f. ex i Classic Fast Ferries og Newsletter International Hydrofoil Society. Vi kommer blant annet i kontakt med Andrew Heighway som restaurerer sin egen private hydrofoil, en RHS 140 ved navn «CURL CURL». Han holder til på Messina Sicilia.

«FRECCIA DEL GIGLIO» i opplag ved verftet Nuova Meccannica Navale.

Men Steinar fant også et skrog hos La Nuova Meccannica Navale, så vi startet i Napoli. ( ref. artikkelen om Massimo). Vi ble godt mottatt og klatret om bord for å undersøke «FRECCIA DEL GIGLIO», en PT20, som de sa hadde ligget i opplag i 40 år. Det var nye eiere på verftet så det var stor usikkerhet om fortiden til fartøyet og hvem som var den formelle eier. Oddvar Oma konkluderte fort at her var det mye som kunne brukes. Motor, innfestinger, kjøler, hylsegjennomgang, instrumenter og stoler.

Delegasjonen i Napoli, f.v. Steinar Warland, Umberto Manfellotto, Oddvar Oma og Sigurd Jansen.

Vår kontaktmann, teknisk sjef Umberto Manfellotto, lurte fælt på hvorfor vi var interessert i dette vraket. Vi fikk Riksantikvaren til å skrive et brev til verftet som bekreftet at vi ville bruke fartøyet til restaurering av tilsvarende båt i Norge og at vi ikke skulle selge den videre. Men hva var prisen ?. Vi kunne kjøpe den til en «favorable price». Men de ville ikke konkretisere hva dette var.

SICILIA

Dette var en god start på turen og optimistiske dro vi videre til Sicilia. Først besøkte vi Leopoldo Rodriquez shipyard, hvor «EKSPRESSEN» i sin tid var bygget. Også her var det nye eiere, som var veldig tydelig på at hvis vi trengte hjelp måtte det bli på kommersielle vilkår. Vi fikk en omvisning og det var flere hydrofoilbåter som lå på land til overhaling. En mulig leverandør av hydrofoiler tenkte vi. Etter litt press indikerte han en fabrikasjonspris på 200.000 euro for de fremre hydrofoilene.

Mye originale instrumenter i «FRECCIA DEL GIGLIO»

Neste stopp var Contieri Navali Stracuzzi hvor «CURL CURL» lå på land. MEN verftet var stengt av myndighetene, angivelig på grunn av manglende rensing av regnvann, og ingen hadde tilgang til verftet. Vi fikk ikke engang se igjennom gjerde for å få en ide over hva de hadde. Skuffelsen var stor for vi hadde sett på Google maps at de hadde flere hydrofoiler liggende på land. Men de spanderte lunch på oss før vi satt oss på toget for å reise hjem. Under lunchen fant vi ut at den motoren vi hadde fått tilbud på gjennom megler i Bergen, var deres. Tilbudet var på nesten 1.3 millioner kroner.

Kontrollpanel i maskinrom

På togturen konkluderte vi enstemmig at «FRECCIA DEL GIGLIO», som er samme modell som «EKSPRESSEN», måtte være en unik mulighet for Stiftelsen til å skaffe tidsriktige deler til restaureringen.

Men hvordan skulle vi få henne hjem?

Hogge den i Napoli og ta vare på viktige deler eller frakte hele fartøyet til Stord?